Osla From Space

Hun var ganske tøff. Raste ned gressbakker uten tanke for skade, plumpet ut med akkurat det hun mente når hun mente det, lo høyt. Ufiltrert og uredd. Men også skjør. Ord og følelser stakk alltid dypere enn de burde og enhver endring jordomveltende. Og etter hvert som verden ble større, ble Nene mindre. På utsiden, over et skjermende satelittskjell,...

Du vet den følelsen, den som skriker at "Nå må du gjøre noe, noe må endre seg." Den som sparker opp døra når du står midt i rommet av tanke kjøret ditt, omringet av hva du tror kan og ikke kan, og hvordan alt kan gå galt? Den har skreket til meg alt for lenge.